Av Runar Kristiansen
Høyskolelærer i journalistikk, Høyskolen Kristiania i presseetikk, krim- og
blålysjournalistikk.

De løper nærmest etter oss i TV og på betalingsplattformer med tilbud om serier fulle av
dramatikk fra politi, brannvesen og helsevesen. For ikke å snakke om redningstjenesten,
der Novemberfilm har produsert en høyst severdig serie for TV2. Er det da nødvendig med en bok om den samme tjenesten?

Etter å ha lest Når livet henger i en tråd, må svaret bli ja. I en tv-produksjon må narrativet
nødvendigvis ligge hos regissør og skaper av serien. I Bjørn Carlsens bok fortelles
historien fra innsiden i 330-skvadronen og Norsk Luftambulanse av en redningsmann
med 37 års erfaring i tjenesten.

Som anestesilege Oddvar Uleberg formulerer det i bokens forord:
Jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med Bjørn i 14 år, og kan med hånden på hjertet
si: Han er redningsmannen.

Subjektivt innblikk
Det er nettopp dette som er bokens styrke og som bidrar til å gjøre den til noe genuint.
Et subjektivt, tidvis rått, tidvis varmt og tidvis rørende dokument fra en yrkeshverdag
de færreste av oss kjenner.

Fordi fortellerstemmen kommer fra innsiden, er fremstillingen fri for banale floskler som
mediene gjerne tyr til når tjenesten skal roses. Her er det befriende fritt for «flygende
engler» og «luftens helter». Redning og akuttmedisin fremstilles som hva det er, et
høyspesialisert håndverk med dedikerte medarbeidere som jobber i et sammensveiset
team. Vi snakker hverken om magi eller noe bibelsk.

Alvor og humor
Det er kort vei fra tanke til tastatur når Bjørn Carlsen skriver. I motsetning til i mange
andre tekster, kler dette denne innsidefortellingen. Store deler av boken kan leses som
en logg over ulike rednings- og ambulanseoppdrag han har vært ute på. Slett ikke alle
har hatt en lykkelig utgang.

Noen av disse har brent seg fast, på samme måte som de mer humoristiske episodene,
eksempelvis som da en lett forfrisket barkunde på Dombås kommer ramlende inn døra
på Norsk Luftambulanses base sammen noen støttende kompiser. Han har fått seg en
nesestyver i baren og nå forlanger han å straks bli fløyet til dyktige plastikk-kirurger på
Rikshospitalet. Det hele kan etter kort tid nedgraderes til et besøk hos lokal legevakt
som bistår med et par sting i en flenge.Boken gir en god beskrivelse av utviklingen i redningstjeneste og luftambulanse de siste 40 årene.
Fra en tid som i starten nesten må beskrives som delvis cowboyaktig, til dagens strømlinjeformede samspill med øvrige helseressurser.

Boken er usedvanlig godt illustrert både med Carlsens egne bilder og presseklipp.
Viktig samtidshistorie Bjørn Carlsens 37 år under helikoptre, i veigrøfter og på redningsoppdrag der det i utgangspunktet nesten er umulig å se for seg en praktisk løsning, har gitt ham en enorm erfaring og trygghet. Men tryggheten kan være svikefull. I kapittelet Havariangst leverer Carlsen en hudløs fortelling om møtet med sin egen psyke.
Når livet henger i en tråd er en viktig fortelling om nær fortid og samtid i
redningstjenesten i Norge.

Dette er folkeopplysning og spenningslitteratur på samme tid.